En gang like etter 1825 ble den første paviljongen anlagt på Dronningbjerget. Her bedrev traktør Lorange en serveringsvirksomhet som de første år ble svært populær. Forsøket havarerte imidlertid etter få år. I 1862 ble det etter initiativ fra dronning Louise bygget en hytte på samme sted som Loranges paviljong lå. Sæterhytten, som denne ble kalt, ble åpnet 25. august 1862, på dronning Louises navnedag. Både dronningen, hennes mor og hennes datter - alle med navnet Louise - var tilstede ved åpningen. Ved denne anledning ble Henrik Ibsens dikt "Sæterhytten paa Dronningbjerget" fremført, antagelig av dikteren selv. Diktet ble først offentliggjort fire år senere.

Til minne om de tre Louiser ble mønets antefiks prydet med tre L-er. Sæterhytten var opprinnelig meget liten, med bare to vinduer i lengden. I 1881 ble hytten utvidet, og det ble bygget en ny fasade. Mønepryden ble tatt ned, men denne er siden kommet på plass igjen. I tillegg ble det bygget et lite lysthus i haven.

Sæterhytten er tross ombyggingen av 1881 holdt i en 1860-tallsvariant av sveitserstilen. De spisse vinduene er en detalj som ble innført av slottsintendant Linstow allerede omkring 1840, og en rekke andre nygotiske detaljer er på plass på Sæterhytten. Fasadens gavl er prydet med gotiske trepass, og den tilbyggede delen fra 1881 følger opp den opprinnelige vindusfasongen. Hele det fremre glassverandapartiet stammer fra 1881.

Den nye utgaven av Sæterhytten ble heller ikke noe permanent serveringssted. Idag finner man Galleri Louise her.

Anvendt litteratur:
Bygdøy - Drømmen om Arkadia, Byminner nr. 2/3-1994
Henrik Ibsen - Samlede verker, bind 14, 1937

Geir Tandberg Steigan

© 2000 arc!