Løkkebygningen på høyden over Haxthausens gate ble oppført like etter 1794 for mannen som har gitt gaten navn. På høyden, som ble kalt Frognerbjerget, var i 1751 anlagt en have av Halvor Tønsberg. Etter ham ble stedet, som senere er gitt navnet Lille Frogner, kalt Tønsberghaven. I 1794 ble tomten arvefestet fra Bernt Anker til generalkrigskommisær Fredrik Gottschalch Haxthausen. Det nåværende Briskeby er utskilt fra Haxthausens løkkeeiendom, og det såkalte Bondejordet likeså. Sistnevnte sted ble det drevet skolehave til ut på 1900-tallet, inntil Gyldenløves gates midtre del ble bebygget, og det var et svært populært lekeområde.

Ovennevnte Haxthausen ble sendt til Norge av kong Christian VII ved slutten av 1700-tallet, og fra 1802 var han generalmajor og sjef for Det norske militaire Institut. I 1814 ble han utnevnt til finansminister, og også til overhoffmarskalk. Etter det militære nederlag i august 1814 ble Haxthausen beskyldt for å stå i Ledtog med Svensken. En stor folkehop samlet seg i sinne, og skulle ta Haxthausen i hans embedsbolig i Rådhusgaten 19. Da man fant at mannen var på sitt sommersted på Lille Frogner, bega man seg straks dithen. Generalen hadde samlet et aftenselskap, visstnok for sin egen sikkerhets skyld, og fikk rømt stedet, og måtte frasi seg sine stillinger. Han søkte tilflukt hos Prost Lassen på Gran på Hadeland.

Folkemassen knuste vinduer og det de kom over i haven, uten å få tak i mannen. Det ble besluttet at General Haxthausen måtte forsvare seg overfor de grove beskyldninger som var rettet mot ham. Han ble frifunnet både av Høyesterett og Riksretten.

Haxthausen kunne etter frikjennelsen komme tilbake til sitt løkkehus, der han døde i 1825. Hans enke solgte eiendommen til kong Karl Johan, som ønsket å utvide den påbegynte slottspark like til Bygdøy. Disse planene ble skrinlagt, og da Slottet sto ferdig i 1848 kjøpte assessor Severin Løvenskiold eiendommen av kong Oscar I. Sønnen, Otto J. Løvenskiold, byens ordfører i åtte år, bodde i flere år på Lille Frogner. Det var han som påbegynte den store utparselleringen av eiendommen. På 1890-tallet disponerte Otto Løvenskiolds arvinger eindommen. Da hadde huset adresse Frognerveien 23.

Galleri Haaken har ved årtusenskiftet tilhold i dette herskapelige løkkehuset, som er utført i en enkel Louis-Seize-stil. Sydgavlens store veranda ble tilbygget i 1828.

Kilder:
Kavringen nr. 16, 2000
Alf Næsheim - Kristiania i Oslo, bind 4
Oslo byleksikon, 3. Utgave, 1987
Bygd og by i Norge: Oslo 1984
Arkitektur i Oslo, Kunnskapsforlaget, 1999
Kristiania bys Matrikul, 1892, 1899

Geir Tandberg Steigan

© 2000 arc!