Festningsingeniør og ingeniørkaptein, senere også generalmajor og sjef for ingeniørbrigaden, Balthazar Nicolay Garben var et sentralt medlem av Fredrikshalds fortifikasjonskommisjon på 1820- og 30-tallet. Han var dessuten i 1854 formann i den såkalte 1. Akershuskommisjon.

Garben var ansvarlig for flere bygninger tilknyttet Fredriksten festning, og utførte dessuten endel private bygninger i de 27 årene han var knyttet til byen. Foruten de selvstendige arbeidene hadde han overoppsynet med byggingen av arkitekt Christian Heinrich Grosch' Immanuels kirke (1827-33), og deltok også i utformingen av tegningene. På Fredriksten utførte Garben blant annet den nye kommandantboligen (1828) Logementsbygningen og Vaktbygningen (1831), gjenoppbyggingen av den gamle kommandantboligen (1832), Retts- og Parolebygningen (1834), smie og arrestlokale (1834) og Tøyhuset. Han tegnet dessuten vakthuset på Søndre torv.

Blant hans bidrag til de private byggerier kan nevnes Tungegården i Svenskegaten/Storgaten (lite er tilbake av det opprinnelige byggverk), antagelig Dietzgården (1829), samt de to villaene Knardal (1845) og Rishaugen i Idd. Begge de sistnevnte er enetasjes panelte laftehus, utført med markante midtpartier med søyler og tempelgavler.

Garbens bygninger i Halden er holdt i empirestil, og utgjør en viktig brikke i den såkalte Haldenstilen innen arkitekturen. Hans viktigste arbeid i byen er nok Fredrikshald teater (1838-41), som er en stor, strengt utformet trebygning med et staselig interiør.

Etter Halden-perioden utførte Garben arbeider preget av historismen, blant dem Citadellet (1848-52) og flere andre festningsbygninger i Horten, samt fortet Norske Løve på Vealøs (1852-59).

Garben var kammerherre hos kong Karl Johan i 1839, og dessuten medlem av interimregjeringen under kong Oscar Is sykdom.

Anvendt litteratur:
Riksantikvaren - Halden, festningen og byen, 1963
Aschehougs konversasjonsleksikon, bind 6, 1941

Geir Tandberg Steigan

© 2003 arc!