Heinrich Jürgensen var sønn av tømmermesteren Jacob Heinrich Jürgensen fra Slesvig. Heinrich Jürgensen var elev ved Den kongelige tegneskole i Kristiania i årene 1888-90, før han var assistent hos arkitekt Henrik Nissen 1890-92. Villaen Fagerhøi i Alvheimveien 6 (1890) er tilskrevet ham. Jürgensen var i tre semestre (1892-93) elev ved Königlich Technische Hochshule i Berlin. Deretter var han ansatt hos professor Vollmer i Berlin, og deltok i planleggingen av Kaiser Friedrichs Gedächtniskirche, og et halvt år (1894-95) var han ansatt hos Stadtbauamt Dortmund.

Jürgensen etablerte egen arkitektvirksomhet i Kristiania i 1895, og utførte i 1895-96 leiegården i Niels Juels gate 42. Gården har preg av middelalderske forbilder kombinert med nybarokk og jugendstil. Jürgensen utførte sammen med arkitekt Bredo Greve Norges Brannkasse (1897, revet), og på egen hånd utformet han villaen i Kruses gate 5b (1897, sveitserstil), en fabrikkbygning i Tøyengaten 26 (1898), Borge kirke, Vaterlandskirken (1899, eklektisk middelalderstil, revet 1959) og forretningsgården Skippergaten 14 (1900, nyrenessanse). Sammen med Holger Sinding-Larsen utformet han Vålerengen kirke (1899, oppført under ledelse av Sinding-Larsen).

Heinrich Jürgensen etablerte seg i Ålesund etter bybrannen i 1904, og utførte sammen med kompanjongen Kristen Rivertz en rekke av byens særpregede bygninger i jugendstil. Det mest monumentale av disse er Arbeidersamfundet, en klassisistisk-inspirert bygning med søylefront (1904-05). Jürgensen vendte siden tilbake til Kristiania.

I årene etter 1908 var arkitekt Jürgensen betrodd flere større oppdrag, som Vingrom kirke (1908, sammen med Fin Wollebæk), Tune kirke (1910, nygotikk), Breiseth hotell på Lillehammer (1912, sen jugend/nordisk nybarokk), Norges Bank på Lillehammer (1913, sammen med Fin Wollebæk, monumental nordisk nybarokk), Lomen kirke (1914, rektangulær, nyromansk kirke), det kommunale leiegårdskomplekset i Marcus Thranes gate 8-20 (1914, nordisk nybarokk, belønnet med Oslo Byes Vels belønning) samt sykehus i Gjøvik og Hov i Land. Blant hans øvrige arbeider er en serie kiosker for Narvesen (1909, 1911), villaen Haakon den Godes vei 24 (1918), villaen Solstrand, Mosseveien 207 (1918) og leiegårdene Vidars gate 13 (1929) og Gabels gate 25-27 (1931, sammen med Johan von Hanno).

Geir Tandberg Steigan

© 2002 arc!