Jens Zetlitz Monrad Kielland var i perioden 1884-86 elev ved Den kongelige Tegneskole i Kristiania, samtidig som han gikk i murerlære og assisterte ved et arkitektkontor. I årene 1887-90 studerte han ved Technische Hochschule Charlottenburg i Berlin, og i årene frem mot 1894 assisterte han ved ulike arkitektkontorer i Bayern og Berlin. Den viktigste påvirkningen fikk nok Kielland i perioden som assistent for arkitekt Griesebach i Berlin, hvor han både arbeidet med arkitektonisk utforming, kalkstukkarbeider og hugging i sten. I 1894 kom han til Bergen, hvor han ble assistent hos arkitekt Schak Bull.

I 1895 etablerte Kielland selvstendig arkitektpraksis i Bergen. Blant hans tidlige arbeider der er Vaskerelven 23-25 (1896, forretningsgård, senere Vestre Torvgate 28, nyromansk med jugendpreg), kraftstasjon for Bergens Elektriske Sporvei, Lyder Sagens gate 17 (1896, revet), Kalfarveien 55 (1897, villa), Landsutstillingen i Nygårdsparken (1897-98, de fleste bygningene tegnet av Kielland, revet), Villa Fredheim, Klaus Hanssens vei 16 (1898, sammensatt sveitserstil), Villa Symra, Seiersberget 17 (1898, påvirket av Bergensrokokko) og ikke minst Gamlehaugen på Hop (1899-1902). Sistnevnte villa ble oppført for Christian Michelsen, og er utført i en monumental stil påvirket av skotsk og engelsk slottsarkitektur. Kielland hadde også hånd om interiørene, som er preget av hans innsikt i norsk treskjæring. Huset regnes blant hans fremste arbeider. I Balestrand tegnet han St. Olavs kyrkje (1897, modellert etter stavkirkene), og han arbeidet med restaureringen av Urnes stavkirke (1902).

I denne tidlige perioden i Bergen tegnet Kielland dessuten Det hvite hus, Foreningsgaten 1 (1902, jugend) og Bergens handelsgymnasium, Kalfarveien 2 (1903, nybarokk/jugend).

Etter bybrannen i Ålesund i 1904 etablerte arkitekt Kielland filialkontor i byen, og i årene frem til 1907 var han svært produktiv der. Blant arbeidene der er Hoffmannsgården, Kongens gate 11 (1905, jugend), Keiser Wilhelms gate 61 (1906, enkel jugend/senhistorisme), Kongens gate 12 (1906, jugend), Kongens gate 16 (1906, jugend), Kongens gate 22 (1906, enkel jugend), Stafsethgården, Apotekergaten 9a-b (1907, jugend), Apotekergaten 10 (1907, jugend), Hellegaten 3 (1907, senhistorisme), Kongens gate 17 (1907, jugend med nyromansk preg), sjøpakkhus og fiskeforretning, Moloveien 2-4 (1907), Storgaten 24 (1907, senere kraftig forandret) og et pakkhus og transileri, Brunholmgaten 3 (1904-08). Kielland bidro i stor grad til å gi Ålesund sitt unike preg, blant annet gjennom utstrakt bruk av blad- og blomsterornamentikk.

I Kiellands neste Bergensperiode, 1906-12, tegnet han blant annet Kalfarveien 49 (1906), Kalvedalsveien 8 (1907), Sole- og Revelsgården, Bryggen 11 og 13 (1908, nygotikk) og Olav kyrres gate 41 (1909, jugend). Hans viktigste arbeid fra disse årene er utvilsomt den kraftfullt utformede Bergen jernbanestasjon (1909-13, nasjonalt preg med fasader i grovhuggen granitt). Utenfor Bergen utførte han i disse årene blant annet Rødven kirke i Romsdal (1907, moderat stavkirkepreg), Stordal kirke, Sunnmøre (1907, sammensatt stil preget av nygotikk) og Bergensutstillingen på Bergenhus og Sverresborg (1910).

I 1912 tiltrådte Kielland i det nyopprettede professorat i bygningskunst ved Norges Tekniske Høyskole, en stilling han forlot i 1918. I Trondheim tegnet han blant annet Øvre allé 8 (1913) og hus i Knausen villaområde; Tidemands gate 13-15, 31 og 35 (1915, engelsk havebystil).

Etter tiden i Trondheim opprettet han kontor i Kristiania, hvor han arbeidet til sin død. Blant arbeidene i Kristiania i Oslo nevnes Duehaugveien 5 (1919), Hasselbakken 5 (1919), Telegrafetatens funksjonærboliger i Hasselbakken 11 (1919), Moltke Moes vei 18, 20, 22, 24 (1921) og Prestegårdsveien 12, 14, 16 og 18 (1921, nyklassisisme), Fredriksborgveien 32 og 34 (1920, villa isammensatt nybarokk sveitserstil), Anton Schjøths gate 12, 14, 16 og 18 (1923-24, barokkpreget nyklassisisme) og Mogens Thorsens gate 7 og 11 (1923-26, nyklassisisme). Kielland overtok dessuten det påbegynte byggeprosjektet Villa Grande i Huk Aveny 56 etter arkitektene Morgenstienr & Eide (1918, senere Quislings "Gimle", monumantal nordisk nybarokk).

Kielland skrev en rekke bøker, artikler og foredrag. For sitt bidrag til fiskeriutstillingen i Paris år 1900 mottok han gullmedalje og ordenen Le Mérite Agricole. Han engasjerte seg spesielt for kunsthåndverkets utbredelse.

Geir Tandberg Steigan

© 2014 arc!