Christian Reuter var sønn av byggmester Johan Christoff Friedrich Reuter, og var i murerlære i to år, og deretter et år i tømrerlære. Han var dessuten hospitant ved Kristiania tekniske skole 1882-83, og iløpet av 1880-årene var han assistent ved en rekke arkitektkontorer; ett år hos Torolf Prytz, to år hos Ove Ekman, halvannet år hos Harald Olsen og dessuten to og et halvt år hos Königlicher Baurat Hein i Berlin.

Arkitekt Reuter etablerte selvstendig praksis i Kristiania i 1888, og blant hans første arbeider var forretningsgården Grensen 12 (1888, nyrenessanse/nybarokk, senere betydelig forringet), et arbeid som fikk stor anerkjennelse i samtiden. Blant hans øvrige tidlige arbeider er Ullevålsveien 11 (1889, barokkpreget klassisisme), Øvre Slottsgate 29 (1889), murvillaen Drammensveien 69 (1890, nybarokk), sveitservillaer i Gyldenløves gate 43 og 45 (1888 og 1890, begge revet), sveitservilla i Kruses gate 9 (1891), Golaa Høifjeldssanatorium (1892, dragestil, flere bygninger), Thor Olsens gate 3 (1893, nygotikk/nybarokk), Skreddergården, Akersgaten 20 (1894-95, nyrenessanse) og villaen i Skovveien 31b (1894, nybarokk, revet).

Under høykonjunkturen i Kristiania i siste halvdel av 1890-årene var Reuters produksjon ganske beskjeden, og blant hans arbeider fra denne perioden nevnes Olaf Ryes plass 3 (1895), Festivitetslokalet Afrika, Hollendergården, Stortingsgaten 14 (1896), Holsts gate 1 (1896, nybarokk), gamle Lilleborg kirke, Holst gate 3 (1896-98) og Studenterhjemmet, Underhaugsveien 15 (1898, nyrenessanse).

Fra år 1900 utfomet Reuter for det meste villaer, med noen unntak, som Stolmakergaten 15 (1902), Gyldenløves gate 49 (1905), Løvenskiolds gate 16 (1907), Elisenbergveien 18 (1907), Schønings gate 15 (1911) og Rosenkrantz' gate 20 (1915-17). Reuter utformet også flere bygårder på Hamar i årene 1910-15: Welhavens gate 14 (nordisk nybarokk, 1914-15), Torggaten 13 og 14 samt villaen i Arvesens vei 22.

Reuter utformet en mengde villaer i perioden 1902-19, de fleste i Aker, som Fjeldhaug på Ullern (1902), Tingstuveien 16 og 18 (1904), Gyldenløves gate 49 (1905, jugend), Heggeliveien 50 (1907), Grimelundsveien 2b (1908), Madserud allé 23 (1911), Furulundsveien 3b (1915) og 8 (1916) og Slemdalsveien 99 (1915).

Geir Tandberg Steigan

© 2004 arc!