Victor von Gegerfelt ble utdannet i det militære i årene 1821-36, før han i 1839 påbegynte et arkitektstudium i Berlin. Gegerfelt foretok flere studiereiser, og avsluttet arkitektstudiene i Berlin i 1841. Han utførte tegninger til et beboelseshus i Berlin (1841), før han i 1842 etablerte arkitektpraksis sammen med Göteborgs stadsarkitekt Heinrich Kaufmann.

Iløpet av 1840-årene utførte Gegerfelt flere mindre, selvstendige arbeider, som flere bolighus, Höglunda i Värmland (1844, gotiserende senklassisisme), småbarnskole i Rosenlund (1845-46, klassisisme), restaurasjonsbygning (1847), basar i Rosenlund (1848), egen bygård på Östra Hamngatan (1848, senklassisisme), egen villa i Rosenlund (1849, romantisk klassisisme) og Fredrik Ingelmans hus på Nya Allén (1849). Det viktigste av hans tidlige arbeider var Allmänna & Sahlgrenska sjukhuset (1848-55), en todelt, avrundet bygning utført i upusset gul tegl og holdt i en enkel nyromansk stilvariant.

Et tidlig eksempel på Gegerfelts privatarkitektur er Olof Wijks bygård på Lilla Torget, utført i senklassisistisk stil med et markant hjørnetårn (1850, utført av arkitekt Adolf Wilhelm Edelsvärd etter dennes modifiserte tegninger). Blant Gegerfelts øvrige 1850-tallsarbeider nevnes en Snekkerifabrikk (1851, der Gegerfelt også hadde interesser) og Villa Gustafsberg (1858, middelaldereklektisme).

Fra 1860 til midten av 1880-årene var arkitekt Gegerfelt mest produktive periode. I disse årene utarbeidet han sin egen sprudlende historisme, med utstrakt bruk av middelalderske forbilder, både innen murarkitektur og især trearkitektur. Av hans større arbeider i denne produktive perioden nevnes Chalmerska slöjdskolan (1866-67, monumental nyrenessanse ­ påbygget i 1890-årene ­ Gegerfelt underviste ved skolen i en periode), Göteborgs hospital (1866-67, gotiserende senklassisisme), Marstrands badhusbolags restaurasjonsbygning (1872), Arbetareföreningens hus (1874, nyromansk), Julius Ringströms stiftelseshus (1874), Slöjdföreningens skola (1872-76, nyrenessanse), leiegård i Viktoriagatan 1 (1879, nyrenessanse) og leiegård i Kungsportavenyn 24 (1882, nyrenessanse, revet).

Gegerfelts mest karakteristiske bygningstype ble utviklet over det såkalte stavtriangelprinsippet, i en slags fornnordisk tolkning av den franske arkitekten Eugène-Emmanuel Viollet-le-Ducs teorier. Innenfor sistnevnte stilart utførte Gegerfelt en jaktpaviljong ved Göteborgsutstillingen 1871, utstillingshus i København (1872), Ornässtugan, Wilhelmsberg (1868) og utkastene til en ny, spektakulær villa på Aulestad for Bjørnstjerne Bjørnson (1874). Gegerfelts arbeider kan ha inspirert til utviklingen av den norske dragestilen. En nygotisk murvariant av denne stilen er Fiskehallen (Feskekörka) i Göteborg (1874).

Gegerfelt utførte dessuten en lang rekke villaer i en mer alminnelig historistisk trestil, som hans egen Lilla Anneberg (1861), villa på Getebergsängen (1874) og flere villaer i Tjänstemannastaden (ca. 1878). Blant Gegerfelts murvillaer nevnes Wilhelmsberg (1870, mellomeuropeisk ungrenessanse) og Gegerfelts to villaer; i Arkitektgatan (1874, enkel nyrenessanse) og i Nedre Fogelbergsgatan (1884, nygotikk, revet).

I perioden 1872-96 var Gegerfelt Göteborgs stadsarkitekt, han hadde flere engasjementer som lærer, og var innehaver av flere verv. Blant hans øvrige arbeider er blant annet flere arbeiderboliger, og han ledet planleggingen av større byområder i Göteborg. Arkitektene Hans Hedlund og Carl Fahlström var fra 1874 ansatt hos Gegerfelt, og har bidratt til flere av hans arbeider. Gegerfelts siste kjente arbeid er hans egen Villa Björkhem i Torekov (1902-03), utført i en landsens engelsk stil.

Kilde:
Gun Schönbeck - Victor von Gegerfelt - Arkitekt i Göteborg

Geir Tandberg Steigan

© 2005 arc!