Arkitektur og historie i Ås:
Universitetet for miljø- og biovitenskap

I årene 1854-55 ble Ås prestegård og flere naboeiendommer innkjøpt i den hensikt å anlegge en landbruksskole der. Inspektør Frederik August Dahl engasjerte arkitekt Peter Høier Holtermann til å utorme tegninger til landbruksskolens bygninger. De tre hovedbygningene ble oppført omkring et tun, i en enkel utgave av den nye teglstensarkitekturen, en enkel historisme, men med senklassisismens faste, symmetriske form - "uden Luxus og Forsiring". Holtermann foretok i forkant av byggingen en reise til Sverige for å gjøre seg bedre kjent med tilsvarende anlegg der. Bygningene sto ferdige høsten 1859. Foruten de tre hovedbygninger ble det oppført en rekke driftsbygninger av forskjellig art - ialt omfattet utbyggingen 17 bygninger. De tre hovedbygningene ble anlagt ved en "Svanedam" - hovedbygningen kalles Circus, undervisningsbygningen Tivoli, og den tredje var helt enkelt Økonomibygningen. Den sistnevnte brant i 1895. Av bygningene i det opprinnelige anlegget er de tre opprinnelige hovedbygningene gitt en helt ny form, mens et svinehus, et stabbur og en verksteds- og smiebygning er bevart. Svinehuset ble imidlertid om- og påbygget omkring år 1900.

I 1896 ble en ny direktør - Johan Leuthäuser Hirsch - hentet fra Jønsberg landbruksskole. I hans periode ble det mest særpregede bygningsmiljøet ved skolen skapt. Arkitekt Ole Sverre ble engasjert for å skape det nye anlegget, og frem til 1904 sto Sverre bak utformingen av 13 bygninger. Ialt tegnet han 28 bygninger til Norges landbrukshøgskole, hvorav 21 er bevart. Det gamle hovedtunet ble fullstendig ombygget, og fikk preg av en livlig nyrenessanse med et preg av jugendstil, og store takutstikk med halvvalm hentet fra den samtidige trearkitekturen. Fasadene er i hovedsak utført i rød tegl og puss, med enkelte detaljer i huggen sten - granitt og klebersten. Ytterligere fem murbygninger ble utført i samme stil, hvorav den mest markante er den såkalte Urbygningen, som danner et praktfullt fondmotiv i landskapsparken. Det ble også bygget flere lærerboliger i tre. Her er innflytelse fra sveitserstil, dragestil og til en viss grad jugendstil med på å skape en egen, felles stil. Frem mot 1924 ble det utført en betydlig mengde byggearbeider, blant annet av lærerboliger. Den mest markante bygningen fra denne perioden er Tårnbygningen, som sto ferdig i 1924, og står som en fullendelse av Ole Sverres sentrale bygningskompleks. Denne serien bygninger er preget av nordisk nybarokk.

Olav L. Moen sto bak reguleringen av skolens parkanlegg i 1923-24. Dette romantiske parkanlegget skaper sammen med bygningene en unik arkitektonisk helhet.

Fra 2005 har utdannelsesinstitusjonen navnet Universitetet for miljø- og biovitenskap.

Kilder:
Erik Aas Jr. - Bygninger ved Norges Landbrukshøgskole tegnet av Ole Sverre, 1996
Norges Landbrukshøgskole 1859-1959
Universitetet for miljø- og biovitenskap
Registreringssentral for historiske data (Universitetet i Tromsø)
Dag Guttormsen, NLH



arc! Historisk

Ole Sverre

Peter Høier Holtermann

Til arc!s hovedside med navigasjon

Holtermanns tunbygninger

Urbygningen

Cirkus

Tivoli

Økonomibygningen

Tårnbygningen

Meieriet

Fruktanvendelseshuset

Smien

Stabburet

Parkgården

Lærerboligen på Fougnerhaugen

Palmyra

Damsgården

Maskinhallens tilbygg

Olav L. Moens parkregulering av 1923



Geir Tandberg Steigan

 

© 2002/2005 arc!