Arkitektur og historie i Grue: Grue kirke Det var mellom 500 og 600 mennesker tilstede i Grue kirke ved gudstjenesten 1. pinsedag, 26. mai 1822, da kirken brant ned til grunnen og 113 mennesker omkom i brannen. De fleste blant de omkomne var kvinner og barn, og fogden i Solør - Dines Guldberg Høegh - omkom også i brannen. Fogden forsøkte å sette mot i mengden; ": Kjære godtfolk! Værer dog rolige og giver eder tid, så kommer vi alle ud", men snart mistet han motet; "O store Gud, skal jeg da ende mitt liv her". Presten Iver Hesselberg var blant de mange som maktet å berge livet ved å klatre ut gjennom vinduene. Dørene åpnet innover i kirken, og dette stengte mange inne. Etter brannen ble det vedtatt å la alle kirkedører åpne utover. Peter Wessel Zapffes bok "Lykksalig pinsefest" (1972) tar utgangspunkt i kirkebrannen i Grue. Den nye kirken ble besluttet bygget et annet sted enn den forrige, ettersom den opprinnelige kirketomten var sterkt flomutsatt. Tomten - og hele Grue gård - forsvant ved flom midt på 1800-tallet. Den nye kirken ble bygget i pusset tegl, etter tegninger av H. D. F. Linstow, som var i ferd med å utarbeide mønstertegninger for kirker på landet. Grue kirke representerer en tidlig fase av dette arbeidet, og ble oppført parallelt med Linstows arbeid som slottsbygningsintendant i Christiania. Linstows kirkeprosjekt fra 1822 ble tilpasset og bearbeidet av hans elev Ole Peter Riis Høegh, senere stadskonduktør i Bergen. Ole Peters far var den ovennevnte fogd Dines Guldberg Høegh. Kirken ble innviet i 1828, og er en langkirke utført i en klassisistisk stilvariant med et kraftig tårn kronet med en kuppel. Eksteriøret er svært enkelt artikulert, og vinduene er spissbuede, på gotisk manér. Kirken kostet ialt 21.000 daler å bygge. Kirken ble underlagt omfattende restaureringsarbeider i årene 1975-77, og man installerte nytt orgel i 1998. Det lille, nyromanske kapellet er av betydelig nyere dato en selve kirken.
Kilder:
|
|
|
||
© 2003 arc!
|
|