Denne hjørnegården til Eivind Astrups gate ble byggemeldt i 1892 for Nicolai Nilsen ved arkitekt Olaf Boye. Eiendommen kaltes på den tiden Drammensveien 68f. Arkitekt Boye tegnet også Bjørns Farmanns gate 3 for Nilsen. Eiendommen Drammensveien 68 tilhørte i 1891 et konsortium ledet av arkitekt Julius Foseid. Eiendommen ble splittet opp i mange byggetomter, og de fleste av disse ble bebygget i 1890-årene.

Bjørn Farmanns gate 7 er bygget i pusset tegl over fire fulle etasjer, og har avrundet hjørne. Fasaden mot Bjørn Farmanns gate er smal, og symmetrisk komponert, med to markante sideakser. Fasaden mot Eivind Astrups gate er symmetrisk komponert, med unntak av inngangsdørens plassering. Her er de kvaderpussede sideaksene prydet av kartusjer med bokstaven ”N”. Bygningens første etasje er kvaderpusset, med ekstra markerte kvadere ved hjørnene. Vinduene er i alle etasjer omsluttet av relativt enkel stukkdekor med rette overdekninger. De partsilte vinduene er adskilt med pilastre. Vinduene i fjerde etasje er utstyrt med antefikser, typisk for arkitekt Boye i denne perioden. Hjørnet krones av en avrundet tårnhjelm prydet med en grind i smijern, der en sirkel med bokstavene ”NN” danner midtpartiet. Både tårnhjelmen og loftet ellers er siden utbygget for beboelse. Gårdens stiluttrykk er senhistorisme preget av nyrenessanse.

Henimot århundreskiftet var eiendommen kommet i M. E. Nilsens eie. Ved folketellingen anno 1900 hadde gården 28 beboere fordelt på syv leiligheter. Blant menneskene her på denne tiden var manufakturagent Henrik Emil Kavlie, høyesterettsadvokat Johan Olaf Bredal, litograf Harald Hagen og handelsborger Paul Ingebretsen. Her bodde også sistnevntes datter Sonja, senere kjent som litteraturhistorikeren Sonja Hagemann. Johan Olaf Bredal var justisminister i Jørgen Løvlands regjering 1907-1908.

Geir Tandberg Steigan

© 2011 arc!/arkitekturhistorie.no