Byggmester Ole Olsen og kjøbmand Andersen lot i 1896-97 oppføre fire luksuriøse leiegårder langs den nyanlagte Camilla Colletts vei. Da sto allerede Olsens gård i Riddervolds gate 9, en hjørnegård til Camilla Colletts vei, ferdig. Sistnevnte ble tegnet i nybarokk stil av arkitekt Olaf Boye. For de fire nye gårdene, bygget på parseller fra Oscars gate og Riddervolds gate, var arkitekten Carl Michalsen. De er også preget av nybarokk og følger opp hjørnegården i stil og materialbruk. Nr. 3 og 5 er frittliggende, mens nr. 1 og 7 er bygget inntil nabogårdene. Gårdene er tilnærmet like med noen variasjoner. Alle har fasadseforblending i gul, førsteklasses tegl, med rik stukkornametikk og detaljer i puss. Første etasje er kvaderpusset, og de avrundede balkongene er et særegent kjennetegn ved gårdene.

Camilla Colletts vei 3 ble byggemeldt til Riddervolds gate 13 for kjøbmand Andersen, og har en symmetrisk komponert gatefasade, med siderisalitter som komposisjonens hovedakser. Sideaksene har balkonger med bakenforliggende nisjer. Gården er svært lik nr. 5. Det ble innredet leiligheter på loftet i 1973.

Henimot århundreskiftet var kjøbmand Halvor Syversen Mørk blitt gårdens eier. På den tiden levde han av sine midler. Han var også beboer av gården ved folketellingen anno 1900. Gården hadde da 46 beboere fordelt på åtte leiligheter. Blant Mørks leieboere var teglverkseier Carl Arnt Fougner, byråsjef i Departementet Bernhard Oskar Andresen, magistratssekretær Jakob Anton Jervell og artillerikaptein Michael Landmark.

Halvor Mørk døde i 1901.

Geir Tandberg Steigan

© 2008 arc!/arkitekturhistorie.no