Denne gården ble byggemeldt i 1903 for den innvandrede tyske gravør Heinrich Enderlé ved arkitekt C. Konopka, på den gamle eiendommen Majorstuveien 24. Året før ble det sendt inn en byggemelding ved arkitekt Aaman, for Anton Knudsen. Denne kom ikke til utførelse.

I 1911 sto både Dybwads gate 1 og 3 i familien Enderlés eie. På dette stedet lå tidligere Dybwadløkkens gamle hovedhus. Før den nye gården ble oppført, var eiendommen blitt solgt på tvangsauksjon i 1903. Gaten har navn etter løkkens gamle eier, Jacob Dybwad.

Gården er oppført i pusset tegl over fire fulle etasjer, og har en asymmetrisk komponert gatefasade. De brede hovedaksene er utstyrt med enkle balkonger, hvor smijernsgitteret brytes opp av florale jugendstilsmønstre. Første etasje er kvaderpusset, og det asymmetrisk plasserte portrommet er utstyrt med en uvanlig forseggjort smijernsport, som utvilsomt må være blant byens flotteste. Vinduene i annen etasje har brystningsfelter med balustre, og rette, konsollbårne overdekninger. I tredje etasje er overdekningene gavlformede. Fjerde etasjes vinduer samt gesimsen er begge enkelt artikulert. Det overordnede stiluttrykket er nyrenessanse. Ved folketellingen anno 1910 hadde gården 53 beboere fordelt på 14 leiligheter. Her bodde gravørmester Georg Enderlé, en sønn av byggherren. En bror av Georg var den betydningsfulle keramiker og billedhugger Andreas Enderlé.

Blant leieboerne i 1910 var blant andre kjøpmann Søren Lexow, revisor Thomas James Dybwad, bok- og papirhandler Carl Peter Trier og ingeniør i Vasdragsvæsenet Rudolf Falck Ræder.

Gården ble i en utleieannonse i 1913 beskrevet som "ualminnelig solid og godt oppført". I 1917 averterte Fanny Smith for undervisning i tysk og engelsk i gården.

Geir Tandberg Steigan

© 2015 arc!/arkitekturhistorie.no