Arkitektur og historie i Oslo:
Lindegaardgården, Nedre slottsgate 3

Denne gården ble byggemeldt i 1881 for fotograf Johannes Peter Lindegaard fra Svendborg i Danmark ved arkitekt Hjalmar Welhaven. Lindegaard etablerte seg som fotograf i 1860-årenes Kristiania, og i 1870-årene kjøpte han et hus i Nedre slottsgate 3. Der fikk han i 1874 innredet et butikklokale ved byggmester Carl Schøyen. Noen år etter fikk han huset revet, og gården som står her i dag ble oppført som bolig- og forretningshus. Johannes Lidegaard døde i 1889, og enken ble sittende med eiendommen en tid. Siden flyttet hun med familien til Gabels gate 10.

Johannes Peter Lindegaard var foruten sin fotografgjerning oppfinner av en inhalator, som han ga pasienter innåndingsbehandling med. Disse behandlingene var kjent for å være meget kostbare.

Lindegaardgården er oppført over fire fulle etasjer i rød tegl. Gatefasaden har en streng, symmetrisk komposisjon, med sideakser markert ved parstilte vinduer. Første etasje domineres av glattpussede pilastre som flankerer forretningsvinduene. en kraftig gesims utgjør overgangen til fasadens upussede parti, med markerte vertikale akser der stukk og puss omslutter vinduene og krysses av enkle, tversgående bånd. Vinduene i de to øverste etasjer har brystningsfelter med balustre, og fjerde etasjes vinduer har buede overdekninger. Artikulasjonen er enkel og stram, i nyrenessansens stildrakt.

Blant Lindegaards leietagere i 1880-årene var den kjente skuespillersken ved Christiania Theater, Lucie Wolf. Her hadde dessuten Albert Jacob Lange antikvariat, kunsthandel og auksjonslokaler. Lange flyttet til Eidsvoll da han ble konservator i "Selskabet til Eidsvoldsbygningens Udstyr". Han var dessuten Statens Vagtmester ved "Eidsvoldsmindet" samt Redaktør af "Nordisk Frimurertidende” og skrev en mengde bøker. En tid hadde også Folkets Avis sitt trykkeri i gården.

Henimot århundreskiftet kom Lindegaardgården i J. P. Iversens eie. Ved folketellingen anno 1900 hadde huset 32 beboere fordelt på syv leiligheter. Blant beboerne var dekorasjonsmaler Alf Soot, forretningsfører ved Kristiania vestre arbeidersamfund Christian Strandby, innehaverske av litografisk forretning Sofie Johannesen, brannsjef i Kristiania Bertram Elias Dybwad og landskapsmaler Ragnvald Hjerlow.

Kilder:
Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv
Kristiania i Sentrum - Fortidsminneforeningen, 1996
Kristiania byes Matrikul 1892, 1899
Kurven nr. 2, 2005
En Gudegave - Gudefamiliens bildesamling
Stadskonduktørens journal
Registreringssentral for historiske data (Universitetet i Tromsø)



Arkitektur og historie i Oslo

Hjalmar Welhaven

Detalj av fasadeparti



Geir Tandberg Steigan

 

© 2009 arc!/arkitekturhistorie.no