Arkitektur og historie i Oslo:
Tollbodgaten 3

Denne forretningsgården på hjørnet av Skippergaten ble byggemeldt i 1899 for brukseier Hartvig Bache-Wiig ved arkitekt Harald Olsen. Olsens assistent ved dette arbeidet var Fin Wollebæk. Gården ble oppført på de gamle eiendommene Skippergaten 16 og Tollbodgaten 3-5.

I Skippergaten 16 lå tidligere en mindre bygning som tidlig i 1890-årene tilhørte Dørpelkus & Künnecke. På samme tid var brødrene Thomsen eiere av Tollbodgaten 3, mens Tollbodgaten 5 var i boktrykker Abelsteds eie.

Harald Olsen tegnet ti år tidligere Bache-Wiigs monumentale tårnvilla i Sandakerveien 52. Sammen med broren Carl var Hartvig Bache-Wiig eier av tresliperiene Bentse Brug i Kristiania og Embretsfos i Modum. Ved slutten av 1890-årenes høykonjunktur ble brødrene rammet av økonomiske problemer, og i løpet av få år var begge fabrikkene lagt ned.

Ved Kristianiakrakket i 1899 sto Tollbodgaten 3 halvferdig, og pantgiveren, statsminister Carl Otto Løvenskiold overtok det økonomiske ansvaret for byggingen. Selve gården sto ferdig år 1900, med på grunn av uenigheter om kloakkforholdene ble det først gitt ferdigattest i 1915.

Gården er oppført over fem fulle etasjer, med høy loftsetasje og brukket hjørne. Bygningen har bærende jernbjelker på et fundament av betong, med fasader forblendet med gul tegl og finhuggen sandsten. Fasadene er symmetrisk komponert, med bredere midtakser hvor barokkpregede inngangspartier er plassert. De to nederste etasjene har store, åpne vindusflater, mens i de tre øverste danner de smalere vindusaksene klare, vertikale bånd adskilt av kraftige pilarer i gul tegl. I den enkelt artikulerte gesimsen opptrer soldatmasker som bekroning av utvalgte pilarer. Bygningens utforming er påvirket av industrialismens forretningspalasser, med et senhistoristisk uttrykk hvor nybarokken er gitt en tydelig rolle, og enkelte nygotiske innslag.

Hjørnepartiets arkoppbygg har senere mistet flere dekorative elementer. Det er også foretatt andre, mindre forenklinger, og taket har fått flere arker. Utskiftning av vinduer har gitt fasadene et noe flatere preg.

Tross bygningens forsinkede ferdigstillelse, hadde den ved folketellingen anno 1900 fem beboere. Her bodde politikonstabel Birger Olsen Hjartholm med familie og tjenestepike. Ellers fantes en mengde butikklokaler og kontorer i bygningen.

Ved den første verdenskrigs utbrudd i 1914 hadde rederiet Fearnley & Eger tilhold i gården.

Kilder:
Kristiania i Sentrum - Fortidsminneforeningen, 1996
http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/Tob2006-1_3.htm
Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv
Kristiania Bys Matrikul 1892, 1899
Aftenposten 1914.08.15
Registreringssentral for historiske data (Universitetet i Tromsø)



Arkitektur og historie i Oslo

Harald Olsen

Detalj av inngangsparti.

Detalj av gesimsparti.



Geir Tandberg Steigan

 

© 2013 arc!/arkitekturhistorie.no