Arkitektur og historie i Oslo:
Ullevål hageby

Store Ullevål gård innkjøptes i 1909 av Kristiania kommune med tanke på boligutbygging. Gården tilhørte en gang klosteret på Hovedøya, og hadde sin storhetstid under John Collett tidlig på 1800-tallet.

Ulike reguleringer og utbygginger ble foretatt, og for en stor del av dette området ble det utskrevet en plankonkurranse i 1913. Valget falt på arkitekt Oscar Hoffs utkast, og det er i hovedtrekk hans plan som ble fulgt ved utbyggingen. Sentrum i anlegget ble lagt der det lå en gammel dam kalt Svenskedammen, og like ved denne fant man i eldre tider John Collets berømmelige Erkjentlighetstempel.

Detaljplanleggingen av områdets utbygging og ledelsen av byggearbeidene ble utført hos Boligdirektørens kontor ved arkitektene Harald Hals og Adolf Jensen Talberg, og byggeledere i anleggsperioden var murmester Thomas Bovim, O. Michalsen og Conrad Olsen. Til tross for at byggingen var initiert av Kristiania kommune, lå Ullevål på denne tiden i nabokommunen Aker.

Ullevål hageby kjennetegnes av bygninger oppført med et småborgerlig publikum for øye. Planen er åpen, med en lav bebyggelse bestående av leiligheter, vertikaldelte boliger og noen få eneboliger. Hustypene er inspirer av norsk 1700-tall, samt av boligtyper utviklet av hagebybevegelsene i England og Tyskland. En konkret inspirasjonskilde for Damplassens arkitektur er Infanterikasernen ved Gamlebytorvet i Fredrikstad, utført i upusset rød tegl. Flankebygningenes W-form omrammer plassen, og setter scenen for fondbygningen, hvis karakteristiske søylebårne frontparti danner plassens hovedmotiv. Plassens bygninger ble planlagt for blandede funksjoner, med forretninger og kontorer, mens hagebyen ellers ble utviklet som et rent boligstrøk.

Bolighusene ellers er gjerne utført i slemmet eller pusset tegl, stedvis med partier i bindingsverk. Flere av husene har spisse gavlpartier, og en enkel fortolkning av barokke og klassisistiske stilforbilder er gjennomgående. Områdets hovedakser er John Colletts allé og Sognsveien. Utbyggingen omfattet opprinnelig 650 boliger og kostet i overkant av 17 millioner kroner.

Ullevål folkeskole ble oppført i 1923 innefor planområdet ved arkitekt Georg Greve, men er ikke en del av det opprinnelige plankonseptet.

Ullevål hageby har senere blitt et av Oslos mest ettertraktede boligområder. Nord for Damplassen er et område blitt døpt Harald Hals’ park. i alt ble det opprinnelig anlagt omkring 35 mål parkarealer i Ullevål hageby.

Kilder:
Plan- og bygningsetatens byggesaksarkiv
Ti aars boligarbeide i Kristiania: kapitlet om hus for smaakaarsfolk opført av Kristiania kommune: et utdrag av indberetningen om det kommunale boligraads virksomhet og Kristianias kommunes tiltak i boligsaken 1910-1920, Hals, Harald, Kristiania : [s.n.], 1920
Aker 1837-1937 – Kommunens styre og forvaltning gjennom hundre år, Oslo 1947



Arkitektur og historie i Oslo

Harald Hals

Adolf Jensen Talberg

Fra Damplassen.

Fra Damplassen.

Detalj ved Damplassen.

Detalj ved Damplassen.

Askeladdveien 1-3.

Askeladdveien 10-12.

John Colletts allé 12-18.

Plan for bebyggelsen rundt Damplassen.

Fasadetegning.

Fasadetegninger.

Fasadetegninger, Damplassen.

Plan for utbygging av Ullevål hageby.



Geir Tandberg Steigan

 

© 2013 arc!/arkitekturhistorie.no