Denne store gården, med for- og bakbygning, ble byggemeldt i 1893 for murmester O. Kristiansen ved den innvandrede tyske arkitekt Rudolf Haeselich, på en tomt skilt ut fra Rosenborggaten 12. Henimot århundreskiftet var Kristiansen fremdeles dens eier.

Både for- og bakbygningen er oppført i pusset tegl over fire fulle etasjer. Gatefasaden er symmetrisk komponert, med portromsåpningen plassert i midtaksen. Sideflankene utgjøres av svakt fremskutte risalitter, hver med to vindusakser. Det brede midtpartiet markeres av fire tette akser, flankert av to brede, enkeltstående akser. Første etasje er utstyrt med enkel, tidstypisk kvaderpuss. Parvise gesimsbånd skiller annen etasje fra den første og den tredje, samtidig som vertikal stukkbelistning og brystningsfelter knytter disse etasjene sammen. Annen etasjes smale vinduer er rundbuede, mens de brede har tempelgavlformede overdekninger. Vinduene her flankeres av enkle pilastre. I tredje etasje har alle vinduene rette, konsollbårne overdekninger. I fjerde etasje er vinduene enklere artikulert, og knyttes sammen av et smalt, horisontalt bånd. Hovedggesimsen er enkelt utformet. Stiluttrykket er nyrenessanse.

I nyere tid er loftsetasjene bygget ut for beboelse, med terrasser og kraftige utbygg på baksiden.

Ved folketellingen anno 1900 bodde i alt 153 personer på denne adressen. Blant beboerne på den tiden var kjolesømforretningsinnehaverske Ingeborg Anna Sneve, assistent ved Deichman Kristian Johannes Olsen, bakersvenn hos baker Merkel Johan Berg, forhenværende oppsynskvinne Hübertine Skouverøe og Kommandersergent og inspektør for den kommunale bespisning Thorvald Øderud. Sistnevnte hadde ansvaret for opprettelsen av kjøkkenpaviljonger i Ålesund, til hjelp for de mange boligløse etter bybrannen i 1904.

Geir Tandberg Steigan

© 2012 arc!/arkitekturhistorie.no