Gustavs gate
Gustavs gate fikk sitt navn i 1864 etter den svenske arveprins Frans Gustaf Oscar (1827-1852). Han var nest eldste sønn av kong Oscar I og dronning Josefine, og døde på Slottet i Kristiania.
Gustavs gate er svært kort, der den kun forbinder Oscars gate med Josefines gate. Gaten omkranses av seks villaer, hvorav fire har adresse til gaten.

Hegdehaugsveien
Hegdehaugsveien var opprinnelig en lang, kronglete vei som førte til løkkeeiendommen Hegdehaugen (Majorstuveien 8). Således er de nedre deler av Professor Dahls gate og Majorstuveien opprinnelige deler av den gamle Hegdehaugsveien. Idag fører den fra Pilestredet til Bogstadveiens begynnelse. En del av gateløpet nærmere sentrum har også vært kalt Badehusgaten.
Den delen av Hegdehaugsveien som tilhører Homansbyen er blitt svært redusert ved at bare Josefines gate 21 og Syvertsenhjørnet i Josefines gate 27 står igjen av den gamle bebyggelse.

Homansbakken
Homansbakken fikk sitt navn i 1914 etter brødrene Peder Jacob (1816-1868) og Henrik Homan (1824-1900), som sto bak reguleringen og den første utbyggingen av Homansbyen. Gaten løper fra Pilestredet til Oscars gate, og videre over plassen foran Kristelig gymansium til Josefines gate. Ved gatens høyeste punkt lå brødrene Homans løkkehus Frihedssæde.

Josefines gate
Josefines gate fikk sitt navn i 1864 etter Oscar Is dronning Josefine (1807-76). Gaten løper gjennom hele Homansbyen, fra Bislet til Uranienborgveien, og fortsetter skrått opp til Uranienborg kirke. Josefines gate kan regnes som Homansbyens hovedgate, og her finnes bevart en ubrutt rekke villaer fra villabebyggelsens tidlige dager. Mellom Hegdehaugsveien og Uranienborgveien er bebyggelsen preget av litt senere villa- og leiegårdsbebyggelse.

Oscars gate
Oscars gate fikk sitt navn i 1864, etter Oscar I (1799-1859), konge av Sverige og Norge. Gaten løper like fra Pilestredet til Frognerveien, og har et uregelmessig preg langs Homansbyen, frem til Uranienborgveien, ettersom en god del av den eldre bebyggelse er utskiftet med uheldig dimensjonert nyere bebyggelse. Oscars gates sydlige del er preget av leiegårder fra tiden henimot år 1900.

Pilestredet
Pilestredet er en svært lang gate, som leder fra Grensen til Fagerborg. Dens løp endrer retning flere ganger, og ved Bislet tangerer den Homansbyen såvidt. Den er en meget gammel vei, som fikk sitt navn omkring 1820 etter de mange piletrær langs den.

Sevalden
Sevalden er en ujevn grusvei som fører opp bakken fra Josefines gate til Uranienborg terrasse. Veinavnet er oppstått på folkemunne, etter enkfrue Karen Margrethe Sevaldson, som bodde i Josefines gate 29, inntil grusveien.

Underhaugsveien
Underhaugsveien fikk sitt navn i 1864 etter løkkeeiendommen Underhaug, og er en av Homansbyens grensegater. Underhaugsveien løper fra Bislet til Hegdehaugsveien/Bogstadveien, og har langs hele østsiden kjøkkeninnganger til villaene i Josefines gate, og fungerte nok i tidligere tider som en "kjøkkengate". Vestsiden er preget av blandet bebyggelse.

Uranienborg terrasse
Uranienborg terrasse fikk sitt navn i 1879 etter den naturlige forhøyningen i terrenget der den ligger. Gaten løper fra høydens høyeste punkt ned til Professor Dahls gate, og har fra toppen en liten avstikker ned til Uranienborgveien. Før 1879 var Uranienborg terrasse en del av Skovveien.
Gatens bebyggelse er tettere enn ellers i Homansbyen, der de romantiske havene er gitt mindre plass. Her er store palassaktige villaer og leiegårder, overveiende bygget på 1870- og 1880-tallet. Uranienborg terrasse er Homansbyens best bevarte gate.

Uranienborgveien
Uranienborgveien fikk navn i 1864 etter løkkeeiendommen Uranienborg, som lå i krysset Uranienborgveien/Josefines gate/Camilla Colletts vei. Veien løper fra Parkveien til Professor Dahls gate, og danner Homansbyens sydvestlige grense fra Oscars gate til Uranienborg terrasse. Bygningsmiljøet preges av svært forskjelligartet arkitektur fra perioden 1870-1940.

Geir Tandberg Steigan

© 2001 arc!