Rådmann Jens Moestue reiste etter bybrannen i 1787 et stort hus i Kirkegaten 27. Gården ble bygget på en kjeller av murte teglhvelv som kan stamme fra midten av 1600-tallet. I denne bygningen hadde Universitetet sitt tilhold i årene 1813-20, i annen etasje.

Moestues gård brant ned i 1858, og igjen ble en bygning reist på den gamle hvelvede kjelleren. Denne gang var grossereren Hans Gulbranson fra Modum byggherre, og det var arkitekten Jacob Wilhelm Nordan som utformet hans store, toetasjes senklassisistiske gård i pusset tegl. Byggearbeidene ble ledet av Johan Fredrik Lühr. Denne bygningen fikk i 1866 adressen Karl Johans gate14, og tjente som bolig for familien Gulbranson og flere leieboere.

Fra 1868 var Post- og Telegrafverkets hovedkvarter å finne her. De sto bak den storstilte ombyggingen av gården i årene 1890-93. Igjen var arkitekten en Nordan; denne gang Victor Nordan, sønnen til den forannevnte. Bygningen fikk et rundt hjørne, og ble dessuten påbygget to etasjer. Fasadenes vindusakser ble ikke forandret, men det ble derimot artikuleringen. Stiluttrykket er fra dengang preget av nyrenessanse, med de to øverste etasjene i det runde hjørnet markert som bygningens nye visuelle tyngdepunkt med fire kolossalpilastre.

Post- og Telegrafverket hadde tilhold i bygningen til midt på 1920-tallet. I mange år var det på hjørnet en lampebutikk drevet av Elektrisitets-Aktieselskapet Watt, og det er denne virksomheten som har gitt bygningen dens spesielle navn. Den norske Bank og tidligere varianter av dette selskapet har vært eier av bygningen i flere tiår, og forsøkte også å rehabilitere bygningen i 1975. Ettersom rehabilitering viste seg å være vanskelig å gjennomføre, valgte man å rive innmaten og bygge en ny bygning bak den bevarte fasaden.

Kilder:
Kristiania i Sentrum
Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø
Oslo byleksikon 1938

Geir Tandberg Steigan

© 2002 arc!