Tostrupgården i Karl Johans gate 25 er strategisk plassert ved Oslos paradegate, med hovedfasade ut mot Stortingsplass. Dette festfyrverkeriet av et forretningspalass ble bygget i årene 1893-98 for Jakob Tostrups Juvelerforretning, som en betydelig utvidelse, sammenslåing og ombygging av firmaets tidligere så beskjedne bygårder.

På denne tiden var arkitekt og gullsmed Torolf Prytz (1858-1938) innehaver av juvelerforretningen. Han ble tilknyttet firmaet som kompanjong i 1884, og ble mester der samme år. Han giftet seg dessuten med Jakob Tostrups sønnedatter Hilda Nicoline Marie Tostrup, og ble etter Jakob Tostrups død i 1890 eneinnehaver av firmaet.

Torolf Prytz fikk idéen til sitt forretningspalass da han i 1893 var norsk kommisær ved Verdensutstillingen i Chicago. Samme år begynte han utformingen av sitt nybygg, som er blitt hans viktigste arbeid som arkitekt. Han ble bistått av de to dyktige arkitektene Christian Fürst og Waldemar Hansteen.

Bygningen har en monumental form, med dekor påvirket av nygotikk og nybarokk stil, med et visst eksotisk preg. Materialbruken er eksklusiv, medpolert larvikitt og fauskemarmor, og artikulerte pussornamenter, samt uvanlig godt utformede smijernsarbeider.

Som arkitekt utrettet Prytz svært lite utover dette. Han konsentrerte det meste av sin virksomhet omkring design og utforming av bruksgjenstander for juvelerforretningen. Prytz var en av våre fremste designere av gjenstander innen art nouveau-stilen, og hans lampe og vaser ble ved Verdensutstillingen i Paris 1900 belønnet med Grand Prix. Prytz stiftet dessuten Den norske husflidforening i 1891, og var industriforsyningsminister i 1917-18.

Tostrupgården var et svært moderne bygg for sin tid, med heis og elektrisk lys. En tid holdt Tostrupgårdens Privathotel til i bygningen, og hotellets mest kjente langtidsbeboer var nok erkebohemen Hans Jæger, som bodde her fra omkring 1906 til han også døde her 8. Februar 1909. Jæger besøkte kanskje Tostrupkjelleren, som har eksistert som tilfluktssted for mang en hovedstadsborger like siden bygningen var ny.

Kilder:
Oslo Byleksikon - Kunnskapsforlaget, 2000
Emil Smith - Disse fjerne år
Odd Brochmann - Disse arkitektene
Registreringssentral for historiske data, Universitetet i Tromsø

Geir Tandberg Steigan

© 2003 arc!