Et lite hus i Nedre Strandgate 3 var Stavanger museums første tilholdssted, da det ble stiftet 8. mars 1877. I 1891 ble det bevilget midler, både av Stortinget og lokale interesser, til bygging av et permanent museumsbygg av tilstrekkelig omfang. Den lokale kapasitet, arkitekt Hartvig Sverdrup Eckhoff, ble engasjert til utformingen av museumsbygningen, og han skapte utkast i flere stilarter - både nyromansk stil og nygotikk var representert. Likevel var det hans monumentale prosjekt i nyrenessanse som vakte byggekomitéens største interesse. Dermed ville museumsbygningen stå godt til teatret (1883) og Turnhallen (1891), begge utformet av Eckhoff.

Byggearbeidene ble igangsatt i 1892, og ledet av snekker og byggmester Andreas Salvesen fra Flekkefjord, med murmester Heinrich Johann Joachim Krøger fra Mecklenburg Schwerin i Tyskland som ansvarlig for murerarbeidet, og malermester Jacob Øvergaard for alt malerarbeid. Museumsbygningen ble oppført i pusset tegl. Det var bare det monumentale midtpartiet med kuppel og den ene sidefløyen som ble oppført, og sto ferdig for innvielse torsdag 19. oktober 1893. Det var meningen at den andre sidefløy skulle komme til på et senere tidspunkt.

Etter innvielsen sto følgende å lese i Stavanger Aftenblad: "Det største, skjønneste og mest imponerende bygværk i byen er nu uden modsigelse den nye museumsbygning oppe paa Kannik. Allerede i sig selv saa stilfuld og smuk, uakted det kun er totredjedele af den, som er ferdig, saadan som den efter planen engang i fremtiden skal blive, gjør den sig saa meget mere gjeldende ved sin høie beliggenhed, hvorfra den skuer udover byen og fjorden med et vist kjæmpemessig, triumferende aasyn."

Fasadene ble markert med kolossalpilastre i hele lengden, på alle sider, med kapiteler og høyere grad av artikulasjon på risalittene. Det var installert et gedigent overlysvindu i kuppelen, over den såkalte Kuppelsalen.

Allerede i 1899 var muséet blitt for lite, og man søkte å samle inn midler for å makte å fullføre byggverket. De første utkast til utvidelse forelå i 1913, utformet av arkitekt Aage Lindbom. Arbeidet for utvidelse ble intensivert henimot 1920, da det dette året ble kåret en vinner blant utkastene til utvidelse av muséet. Arkitekt Lars Backer fra Kristiania vant konkurransen, med et utkast som innebar en fulstendig forandring av det eksisterende byggverk, til et uttrykk preget av nordisk nybarokk. Alle de tre vinnerutkastene viste seg imidlertid altfor kostbare til at man maktet å realisere et av dem. Derfor ble arkitekt Harald Sund i 1923 bedt om å frembringe et nytt utkast. Dette representerte fremdeles et stilmessig brudd med det eksistrerende uttrykk, men mye av dimensjoneringen var beholdt. Arkitekt Erling Nielsens utkast av 1928 var meget mer i tråd med Eckhoffs museumsbygning, mens Lars Backers endelige utkast av 1929 skapte en middelvei mellom de foregående utkast og den bestående bygning, og det som faktisk kom til utførelse er den nyklassisistiske bygningen som står idag - utformet av Lars Backer, ferdig i 1930.

Man hadde imidlertid snart behov for nye utvidelser, og i 1964 fikk man et nybygg ved siden av og foran det gamle, utformet av arkitektene Retzius og Bjoland. Dette brutaltmistilpassede bygget var en enkel måte å skape nye innvendige arealer på, men for byens del ble tilbygget svært uheldig.

Kilder:
Ole Magnus Bore - "Det største, skjønneste og mest imponerende byggverk i byen", Stavanger museums hovebygning 100 år
Registreringssentral for historiske data (Universitetet i Tromsø)

Geir Tandberg Steigan

© 2002 arc!