Art nouveau
- brudd eller fullbyrdelse?

Oppsummering etter vandringer i Brussel

Det blir fortalt at stilarten art nouveau har sitt navn fra en kunstforretning i Paris. Byen er kjent for å ha ytt betydelige bidrag til denne stilarten, blant annet gjennom tsjekkeren Alphonse Muchas illustrasjoner og arkitekten Guimards arbeider - mest kjent av disse er métro-stasjonene som tegnet til verdensutstillingen i 1900. Ovennevnte kunstforretning, Le Maison de l'Art Nouveau, hadde imidlertid et interiør tegnet av den belgiske designeren Henri van de Velde. Og det er til hans hjemby Brussel vi skal for å utforske stilarten. Denne byen er også vår stilarts hjemby.

I svært få tilfeller kan man tid- og stedfeste en epokes fødsel så eksakt som i dette tilfellet. I 6 rue Paul-Emile Janson finner vi den første bygning innen denne organiske stilarten. Bygningen var blitt til gjennom et samarbeid mellom byggherren Emile Tassel, geometriprofessor, og Victor Horta, arkitekt. Bygningen sto ferdig i 1893, etter å ha blitt tegnet i 1892. Det som vakte mest oppsikt var nok ikke fasaden, selv om dens plastisitet nok var et sjeldent syn på den tiden, men bygningens uvanlig gjennomarbeidede og helhetlige interiør. Horta var den første arkitekt som anvendte synlige stålkonstruksjoner i et bolighus; i tillegg var innlagt vann og elektrisitet svært fremtidsrettet. Denne byggestilen krevde et svært tett samarbeid mellom arkitekt og byggherre, arkitekt og håndverkere, for i tillegg være et håndverksmessig mesterstykke skulle bygningen reflektere beboeren. Bygningens oppgave er å behage på alle måter, både gjennom interiør og eksteriør. Beboeren, den besøkende og den forbipasserende skulle alle nyte byggverket. For arkitekten var det viktig at man i denne forbipasserende nytelsen også kunne se hvilken arkitekt som sto bak (av samtidige i Oslo var det vel bare Ole Sverre som signerte en bygning - Sverre-gården i Drammensveien 44b/Thomles gate 4-6 fra 1894-97). Signaturen ledsages av årstall.

Til tross for det umiddelbart særegne og moderne ved art nouveau, er det likevel noe som drukner i nyskapningsbegeistringen. I Europa var den lenge utskjelte historismen rådende i det 19. århundrets annen halvdel. Historismen baserer deg enkelt fortalt på en utstrakt bruk av tidligere epokers stilelementer, og er blitt beskyldt for å være stilforvirringen selv.

I enkelte byer i Europa - gode eksempler er Wien, Glasgow, Paris, Barcelona, Moskva og Brussel - viker på første halvdel av 1890-tallet historismen plassen for den meget populære nye kunst, art nouveau. Den opptrer en noe forskjellig form i disse byene, noen steder er den svært organisk og tredimensjonal, andre steder er den geometrisk med flaten som fokus. Victor Horta og Guimard er utvilsomt representanter for den organiske varianten - kalt ålestil, eller hortastil - og Glasgows Rennie Mackintosh og Wiens Hoffmann tilhører den geometriske. Art nouveau utvider det historistiske perspektiv, ved å innføre betydelige innslag av tradisjonell kunst av nasjonal art, samt ved å benytte forbilder fra fjerne himmelstrøk - som Afrika og Asia. I tillegg setter de nye materialer og byggeteknikker sitt preg på utformingen. Samtidig kan vi se et utall historistiske motiver i Brussels art nouveau-flora. Gotikken er igjen en viktig inspirasjonskilde, slik den var på 1850-tallet og senere, mens rokokkoen iblandes ålestilen og integreres i stilen. Vi finner barokkens plastiske tregelendere igjen i Hortas trappeganger, og Brussels fra før svært rike smijernskunst berikes ytterligere ved at stiliserte mønstre nye varianter dukker opp; man støter ofte på det fra før utbredte liljemotivet - art nouveau er en stilart overstrødd med blomster. Den gotiske og den barokke innflytelsen regnes for å ha skapt brussels to dominerende organiske retninger. Disse organiske stilretningene beholder gjerne historismens proporsjoner, endog takhøyden, selv om man hadde elektrisk lys, og det klassiske entabulaturee som man har nytolket uten å fortrenge.

Art nouveau er forøvrig en svært kvevende stilart for arkitekten; den krever arkitektens åndelige og fysiske tilstedeværelse gjennom hele prosessen. Koordineringen av håndverkere og utførelse av tredimensjonale elementer som vanskelig kunne festes til papiret krevde meget av arkitekten. I den mest luksuriøse utgaven av stilarten, som Victor Horta representerte, måtte de fleste detaljene utformes på stedet (vi har et kjent eksempel på det samme i Oslo: Observatoriegaten 2b, av arkitekt Alf Hurum, 1900-1903).

Et geometrisk element som går igjen i brussels halvgeometriske skikt er sirkelen. Dette elementet brukes på samme måte som vi ser i Alphonse Muchas berømte illustrasjoner: Den er et sentralt blikkfang. Vi ser den godt i byggverk av Hankar, Strauven, Cauchie, Pelseneer og mange flere, gjerne koblet opp mot organiske former.

Emile Tassels bybolig, Hôtel Tassel, blir altså regnet for å være den første art nouveau-bygning. Selv om bygningens fasade kan virke unnselig, er den svært tiltalende og iøyenfallende. Dens plastiske fasade og tiltalende planløsninger skulle få en enorm innflytelse på samtidens arkitekter. Victor Horta var dessuten professor ved Brussels arkitektakademi, og flere av hans elever har levert mange bidrag til Brussels enestående art nouveau-samling; den mest uttrykksfulle av disse er kanskje Gustave Strauven, kjent for sin "flamboyant" art nouveau.

Som i Oslo (Kristiania) var Brussel på slutten av 1800-tallet i voldsom vekst. Det praktfulle justispalasset som i 1870-80-årene ble reist i byens utkant, ligger nå ganske sentralt til. Utenfor ligger kilometervis med leiegårder og bygårdseneboliger fra 1890-tallet. De fleste av disse er utført i en moderat, flamsk stil, mens art nouveau-bygningene står enkeltvis eller i soner innenfor disse 1890-talls byggeboom-områdene. Enkelte gater er rene art nouveau-promenader: Rue Vanderschrick og Rue Ernest Solvay har hele kvartaler tegnet av Ernest Blérot.

I 1894-95 oppsøkte en ganske ung Hector Guimard Brussel. Han studerte først og fremst Hôtel Tassel, og Hortas kollega, Paul Hankars Hôtel Hankar. Da han tok med seg skissene fra Brussel hjem til Paris innledet han sammen med Henri van de Velde stilartens utbredelse der. Hankars stil var mer geometrisk og flateorientert en Hortas, men han utførte gjerne plastiske byggverk også. Hankar var nok påvirket av Horta, men også av den victorianske stilen i USA. Ernest Blérot befinner seg innen Hankars stilskikt, mens bare Paul Cauchie er en geometriker, påvirket av Glasgow og Wien. Maison Cauchies fasade bringer spesielt assosiasjoner til Charles Rennie MackIntoshs og hans kone Margaret MacDonald MackIntoshs arbeider. Palais Stoclet i utkanten av Brussel er det mest kjente geometriske eksemplet. Men det er tegnet av den østerrikske arkitekt Hoffmann, og dekorert innvendig av hans landsmann Gustav Klimt. Denne geometriske stilen er mest inspirert av østens stilretninger, og innflytelsen kan spesielt spores til Japan, også innen de flate, tresnittinspirerte illustrasjoner og veggmalerier. Den geometriske retningen er nok den mest nyskapende i Europeisk sammenheng. Vi ser klart løsninger som leder hen mot art deco, og til sist funksjonalismen. Men denne retningen er, som nevnt, ikke mest typisk for Brussel.

Som forgjengeren historismen inneholder den organiske art nouveau mange stilelemanter fra tidligere epoker. Forskjellen er at historismens bygninger klarere fremviser sine stilforbilder. Art nouveau skaper en stilfusjon, og viderefører de historiske elementene. De er der fremdeles, men nå er de benyttet i en litt utydelig form, integrert i en ny stilart, en foredling av historismen. Art nouveau er en stilart som langt ifra er oppbrukt; det vil alltid være rom for nyskapning innen dens rammer. Gjennom arkitektene annetsteds på dette nettstedet skal vi gjennomgå en rekke eksempler, ikke bare på stilistiske studier, men først og fremst på god arkitektur.

Art nouveau avgikk fort ved døden, omkring 1910, selvom vi kan spore dens innflytelse i senere arkitektur frem til omkring 1915. Den geometriske retningen var ført videre i art deco, og akademikerne innførte en streng nyklassisisme som fikk råde grunnen i omkring ti år her hjemme, mens decoen sto sterkest i USA. Vi finner et godt deco-eksempel i Brussel også: En godt voksen Victor Hortas Musée des Beaux-Arts i unnselige Rue Baron Horta.

Geir Tandberg Steigan




Utvalgte utsnitt: 

Horta: Hôtel Tassel


Hankar: Hôtel Hankar


Strauven: Maison Saint-Cyr


Cauchie: Maison Cauchie


Blérot: 13 Chaussée de Waterloo




© 1999 arc!