Gustave Strauven arbeidet hos Victor Horta fra han var 18 til han var 20 år gammel, der han deltok i utformingen av Hôtel van Eetvelde og Maison du Peuple (revet), for deretter å etablere seg som selvstendig arkitekt i 1899. Han valgte tidlig et annet hovedmateriale enn Hortas stein, nemlig tegl, som var langt mer økonomisk. Han utarbeidet en mengde forskjellige måter å arrangere polykrom teglstein i fasadene på, for første gang i 51 rue Campenhout, maison Kwachet, 1901. På grunn av økonomien var Strauven langt på vei tvunget til å bruke prefabrikerte elementer, men han arrangerte disse svært kreativt.

Strauven anvendte svært ofte det innen Brussels art nouveau ganske utbredte sirkel-motivet. Samtidig fremviste han tydelig en inspirasjon fra Blérot innen vindusomrammingers og dørers fasong. Dessuten hadde Strauven det mest ekstreme uttrykket hva smijern angår. Alle disse elemntene eksponeres til fulle i den uvanlig smale fasaden til maison Saint-Cyr, 11 square Ambiorix, 1900. Dette aggressive monumentet av et hus er blitt Strauvens mest kjente, og er som skapt for en kunstner som vil vise seg frem som noe uvanlig. Virkningen er mest overveldende når man nærmer seg huset nedenfra, langs fasaderekken. Denne stilen er blitt kalt "l'art nouveau-flamboyant" - begrepet henspeiler på flamboyant gotikk - og i komposisjonen gir den visse assosiasjoner til vår hjemlige dragestil.

Blant Stravens øvrige arbeider finner vi flere smale hus, deriblant hans egen bolig. Denne siste ble konstruert i 1902, i 28 rue Luther. Dessuten ser vi tydelig påvirkningen fra historismens forretningspalasser i flere av bygningene, gjerne med et poengtert "klokketårn".

Geir Tandberg Steigan

© 1999 arc!