Denne praktfulle hjørnegården ble oppført i 1903-04 for Fredrikstad og Omegn sparebank, ved arkitekt Gustav Lorentz Gulbrandsen. Privatbanken gikk konkurs i 1924, og Fredrikstad og Omegns bank overtok lokalene. Sistnevnte bank ble fusjonert med Kredittkassen, som fortsatte virksomheten her noen år. Gården kaltes i mange år Bankgården, men har fått sitt nye navn etter en fotoforretning som i mange år holdt til her.

Gården er oppført over tre etasjer, i pusset og upusset tegl. Første etasje er forblendet med blokker av grovt tilhuggen granitt. Mot gatene er det store, rundbuede forretningsvinduer og markante inngangspartier flankert av smale granittpilarer. Hovedinngangens nøkkelsten prydes av guden Merkurs hode, en indikator på gårdens opprinnelige merkantile bruk. I annen og tredje etasje er forblendingen utført i rød tegl, brutt opp i kraftige ornamentale felter i puss og stukk. Gårdens ornamentikk bygger tildels på nyromansk stil, men er utført i en uvanlig stilsikker art nouveau, med alle stilens karakteristika; planteornamenter, stiliserte, organiske former, fabeldyr og kvinnehoder blant slyngende ranker og akantusbånd.

Fasaden mot Storgaten er asymmetrisk komponert, med inngangspartiet og balkongene over som tyngdepunkt. Mot Gunnar Nilsens gate er komposisjonen regelmessig. Begge gatefasadene har kraftige, rundbuede arkoppbygg. To av dem flankerer det egenartede tårnoppbygget som binder gatefasadene sammen. Tårnets sylindriske kuppel over flere nivåer danner en oppadstrebende avslutning av bygningen. Bygget er et meget vellykket eksempel på art nouveau-stilen.

Gården ble restaurert i 1999, men ble i 2005 rammet av en brann, noe som medførte ytterligere reparasjonsarbeider.

Tross de omfattende butikk- og kontorlokalene hadde også gården i begynnelsen flere leiligheter. Ved folketellingen bodde i alt 18 personer her, fordelt på gårdens seks leiligheter. Blant beboerne var banksjef Hans Peder Berg, innehaverske av bokbinderi Karen Lionæs, kjøpmann Carl Christian Mortensen og blomsterforretningsinnehaverske Anna Britta Hansen.

Geir Tandberg Steigan

© 2014 arc!/arkitekturhistorie.no